|
|
  Historie » Ungdomstrinn » Undervisningsopplegg
|
« Tilbake |
Storfjords eldre historie
Forslag til undervisningsopplegg: Storfjords eldre historie.
Mål:
-Å gjøre elevene kjent med trekk ved Storfjords eldre historie.
-Å lære seg hvordan folk i Nord Troms har levd og hvordan presset fra storsamfunnet etterhvert innvirket på deres liv.
Å lære litt om nåtiden ved å studere fortiden.
Skape positiv identitet ved å lære om sine forfedre.
Prøve å stimulere til økt interesse omkring lokalhistorie.
Arbeidsmåter:
Endel av stoffet kan være litt vanskelig å få tak på. Det er svært viktig at læreren setter seg godt inn i stoffet. Arbeidsmåtene kan variere mellom lærestyrt og elevsstyrt, men mye av dette kan bli litt vanskelig for den enkelte? Derfor vil nok endel av stoffet med fordel gjøres felles i klassen.Å legge dette opp som temaarbeid lagt ove rmange fag for en kortere periode kan også være en god ide.
Litteratur:
Ivar Bjørklund: Fjordfolket i Kvænangen (1985)- Universitetsforlaget.
Emil Larsen: Lyngen bygdebok.
Reidar Hirsti: Sameopprøret.
Drivnes, Hauan, Wold (red): Nordnorsk kulturhistorie (1994).
Einar Niemi (red) :Pomor, Nord- Norge og Nord- Russland gjennom tusen år.- Gyldendal.
Reidar Nilsen: Folk uten fortid (1986).- Gyldendal.
Tromsø museum: Ottar, nr. 4 (1982) , Ottar, (1975).
Stoffet er delt inn i følgende bolker:
Skatt
Landegrenser
Eierforhold
Religion
Handel
Elevarbeider:
JORDPOLITIKKEN
Den samiske befolkningen i fjordene hadde fra gammelt av rett til å arve jord fra foreldrene sine. Dette ble kalt for finneodel. Fra midten av 1700-tallet mistet sjøsamene denne retten i og med at de dansk/norske myndighetene innførte lov om at jorda kunne leies eller selges bort. På denne tiden slo også flere kvener seg ned på ”Finnerydningene”, og mange av den oppnådde de samme rettighetene som samene hadde. Rundt 1750 ble flere og flere av bostedene skyldsatt, og de betalte også landskyld. Dette var en leie som de betalte til staten for bruk av jorda.
Fra midten av 1800-tallet kom det en lov som slo fast at bare norske og svenske statsborgere kunne eie jord og fast eiendom i Norge. I 1892 kom det et tillegg til denne loven hvor det het at for å kunne regnes som norsk statsborger måtte man være kyndig i det norske språket. Dette ble senere ytterligere innskjerpet ved at en for å bli norsk borger, måtte kunne lese, skrive og snakke norsk i dagligtale.
Det kom også lover som ga klare fordeler til jordbruket framfor reindrift. I enkelte områder ble reindrift totalforbudt. Formålet var å skape en jordbrukende norsk befolkning som hadde en utpreget nasjonalfølelse, og hensynet til samer og kvener måtte derfor vike. Landbruksmyndighetene satte også i verk jordbrukskolonisering i grensebygdene i Finnmark, d.v.s. folk fra landbruksmiljøer i sør ble stimulert til å drive gårder etter norsk modell i nord.
LIVSFILOSOFIER OG FORNORSKNINGSPROSESSEN
Hva er det som påvirker oss og får oss til å mene det vi gjør?
Et stort og vidt spørsmål------.
Skal vi skjønne vår egen tid – det som har skjedd og det som skjer rundt oss, er det nødvendig å ha historiekunnskap inkludert filosofiens og livsfilosofiens historie.
Vestens samfunn hadde fra det 18. og 19. århundre sterkt behov for forandring, fordi den offisielle kirke og det kongelie eneveldet hersket over menneskesinnene og undertrykte menneskerettighetene.
De som tok pavers og prelaters plass og fortalte menneskene hvordan de skulle tenke, virke og tro, er i første rekke: Volitaire, Rousseau, Marx, Nietsche, Freud, Russel, Sartre og Charles Darwin.
Disse regnet sed selv som intellektuelle, og tok seg en selvhevdet rett til å fortelle individer, familier og nasjoner hvordan vi skal leve når det gjelder politikk, filosofi, moral, handel, ekteskap, solidaritet og medmeneskelige forhold.
Ut fra utsagnene om at 'enhver blir sin herre lik' og 'eplet faller ikke langt fra stammen', er det interessant å lese – ikke bare om teoriene, men også om deres liv.
Ideologier og filosofier er abstakte, men i det synlige skeaper det sosial moralsk adferd og livsstil. Det sosiale ytre i verden er kun en avspeiling og synliggjørelse av de oppfattninger og livsfilosofier som behersker vårt indre. Dette har verdenshistorienog de enkelte lands historier vist oss.
Nietzsches to store hovedideer var:
1. Moral, så vel som teologi, må bli rasert og forkastet og deretter rekonstruert ut fra evolusjonens prinsipper om makt- der den sterkeste overlever.
2. Livets funksjon er ikke å føde fram forbedringer for majoriteten om massen, som induviduelt bare består av verdiløse typer. Men livets mål er å skape genier dvs. utvikling og opphøyelse av overmennesker (super rasen,) og til sist supermannen (overmennesket.)
Friedrich Nietzsches ideer om makt og overmennesker ble naturlig nok grepet av både forfattere og herskere. Nazistenes teorier om overmennesker og under mennesker, førte til 20 millioners sovjeteres død, 6 mill. jøders død, og millioner av andre europeers død mellom 1939 og 1945.
Nietzsche lærte at:'Den overlegne rasen kan bare overleve ved menneskelig utvelgelse, ved forsyn og kontroll av arvestoffet, og ved en høy kvalifisert undervisning'
'De beste må kun gifte seg med de beste, kjærligheten kan overlates til mobben'.
'Målet med ekteskapet er ikke bare reproduksjon, men også utvikling'.
LANDEGRENSER
Landegrensene på nordkalotten har ikke alltid vært slik de er i dag. Som tidligere nevnt var Nord Troms og Finnmark fra gammelt av ikke organisert i noe statssamfunn. Da Harald Hårfagre samlet Norge til ett rike ble landegrensa satt sør for Storfjord og vi ble dermed ikke regnet med i kongeriket Norge.
Dette forholdt seg uendret til 1600 tallet da både Norge, Sverige og Russland ønsket å legge Nord Troms og Finnmark under seg. Dette endte med kalmarkrigen (1611 – 1613) der Danmark – Norge slo Sverige. Etter 1613 ble Nord Troms og Finnmark regnet som en del av Danmark – Norge. Denne ordningen var ikke frivillig. Det eksisterer ingen traktater eller avtaler mellom folk i Nord Troms var bare brikker i et storpolitisk spill og det ble ikke spurt om deres mening.
Gjennom hele 1600 tallet foregikk det resultatløse forhandlinger om grensen mellom Danmark – Norge og Sverige. Først etter den store nordiske krigen i 1720 begynte de 2 landene å bli enige. Danmark – Norge gav Major Per Schnitler i oppdrag å finne ut hvor grensen skulle gå. Schnitler var svært nøye. Han tok opp vitneprov fra samer og bumen(nordmenn) langs hele grensen fra Røros i sør til Varanger i nord. Majoren brukte tre år!! På denne turen. Grenseoppgjøret ble forholdsvis enkelt og lokalbefolkningens mening ble hørt. På sin reise, 1743 – 1746, overnattet Schnitler og hans følge både på Skibotn og på Stubeng. I store trekk ble vannskillet og fjellkjølen brukt som grense. Det som skapte problemer var selvsagt Finnmark, som gjennom alle tider hadde vært et felles nordisk område. Sverige hadde i Finnmarks nedgangsperiode(1560 – 1700) sikret seg store rettigheter og nybyggerne i området var fra Sverige. Svensken mente at grensen burde gå 1-2 mil innenfor fjordbotnene fra Lyngen til Varanger, og at en del av Varanger burde tilfalle Sverige. Norge fikk til slutt fastsatt grensene etter sin vilje bortsett fra Utsjoki sogn på sørsida av Tanaelva og Enare skulle tilfalle Sverige. Grensen til Sverige ble fastlagt i 1751 og har siden stått uendret.
Lappekodisillen av 1751.
Gjennom sine samtaler med samer og nordmenn langs grensa hadde Schnitler fått god kjennskap til reindriftssamenes livsvilkår. Han forsto at deres flyttinger med reinen var en nødvendighet. Lappekodisillen som er et dokument, et tillegg til grenseavtalen mellom Norge og Sverige, sikret samene store rettigheter. Samene fikk flytte med sine rein på tross av landegrensene. Mange hadde vinterbeite i Sverige og Finland og sommerbeite i de norske høgfjell og fjordstrøk. (Finland var på denne tiden en del av kongerike Sverige.Begge land skulle ta imot samene og de skulle være skattepliktige til bare ett av landene. I nord – nærmere bestemt Varangerområdet var Norge uten grense fremdeles. Først i 1826 ble grensen mot Russland fastlagt. Grensen ble slik den er i dag. Skoltesamene i Pasvik – Varangerområdet ble ikke sikret de samme rettigheter som de samene som grenset mot Sverige. Denne gruppen av samer ble ødelagt som følge av bl.a. den nye grensen og er i dag stort sett forsvunnet.
På tross av lappekodisillen har det vært mange stridigheter omkring reindrifta: I 1809 kom Finland inn under Russland og i 1852 ble grensen stengt for reindrift mellom Finland og Norge. Dette skjedde på grunn av klager fra finsk side. I 1899 ble grensen mellom Sverige og Finland stengt for reindrift. Disse konfliktene har gitt store problemer og resultatet har vært at samer har måttet flytte permanet fra et land til et annet for å sikre beite for dyra.
POMORHANDELEN
Pomor betyr kystbeboer, en som bor ved havet. Pomorhandelen fant sted i Nord Norge mellom befolkningen her, og russere som kom sjøveien fra Kvitsjøen. Sett fra norsk side ble den betraktet som en 'passiv handel' fordi det var russerne som sto for fraktefart og besøk.
Den vanlige oppfatning er at pomorhandelen startet om lag 1740. I andre halvdel av 1700-tallet hadde pomorhandelen vokst slik at den tiltrakk seg myndighetens oppmerksomhet. Handelen var på dette tidspunkt ikke lovlig. Fra 1789 ble handelen offisielt lovlig, men kun i kjøpstedene. (Dette var steder med bystatus) I 1749 ble Tromsø kjøpsted og kunne dermed ta imot pomorskutene.
Det ble også raskt stilt krav om at småstedene skulle kunne handle direkte med russerne, men pomorhandelen ble ikke lovlig 'for alle' før nesten hundre år senere. Russerne solgte flere ting, men klart viktigst var melet. Brødmelet fra russehandelen hindret mange i å sulte særlig over Napoleonskrigen (ca 1810) og Krimkrigen (ca 1850).Krigen gjorde at leveranse sørfra var umulig.
Omfanget av pomorhandelen økte jevnt fram til 1870-tallet da den flatet ut. Handelen fikk en brå slutt etter den russiske revolusjon i 1817 fordi den nye komunistregimet i Russland forbød videre handel. Det var ingen tvil om at pomorhandelen hadde en positiv innvirkning på forsyningen av varer og i det hele på befolkningens økonomi. Slik ble det også oppfattet i framtida, som den norske vitenskapsmann Jens Rathke skrev etter en studiereise nordpå omkring 1800: 'Allmuen elsker denne handel og viser besynderlig lyst og drift til fiskeriet, så lenge de kan selge til russerne'. Handelen foregikk fra juni til september. Rugmel var hovedvaren. I tillegg var det hvetemel og havregryn foruten trelast og never.
Fiskernes byttevarer var for det meste råfisk som russerne selv saltet om bord i skuta.
Det ble tatt imot alle slags sorter fisk: kveite, lange, brosme, sei, torsk, steinbit, hyse, auar.
Russerne var også kjent for å ikke være så nøye med kvaliteten.
I Nord Troms kom det store oppsvinget i russehandelen i 1880 og 90 åra. Det var flere årsaker til dette. Noe av forklaringa er at etter 1882 ble handelen gjort 'lovlig for alle'. Etter 1850 økte folketallet kraftig. Det var flere munner som skulle mettes med russemelet, men det var også langt flere hender til å trekke opp fisken som trengtes i byttehandelen.
I vårt område var Lyngseidet pomorhavnen og handelsmenn der, Giæver, gjorde store penger på dette.
SKATTEPRESSET ØKER
På 14 og 1500 tallet ble folk i Nord -Troms og Finnmark også skattelagt av ei folkegruppe kalt birkarlene som kontrollerte innlandet på Nordkalotten.
På 1600 tallet var Sverige på vei oppover både økonomisk og politisk. Svenskene var nå også klar over de store verdiene som nord troms og finnmark hadde.
I 1553 fratok den svenske kongen, Gustav Vasa, birkarlene rett til å kreve skatt av samene.
Svenskene delte skatten in i 2 grupper, en for samene og en for de som bodde langs kysten (westersøfinnen).
Men det var ikke bare i Sverige og Danmark at sameland var av økonomisk og politisk interesse. Russerne hadde også interesser hos oss.
Allerede i 1326 inngikk russere og nordmenn avtale om hvor de kunne kreve skatt og russerne kunne faktisk kreve skatt så langt sør som Malangen.
Russerne var i likhet med nordmennene ikke så nøye på forskjellen mellom handel, skattlegging og plyndring når de dro på 'finneferd'.
Disse herjingstoktene fortsatte inn på 1400 tallet og er bakgrunnen for alle russe eller tsjudesagnene. ett av disse er blitt filmatisert gjennom storfilmen 'Veiviseren'.
Mange stedsnavn i Troms og Finnmark minner oss om disse besøkende fra øst som f. eks.
Russevåg, Russenes osv.
Da 1600 tallet tok til var altså dagens Nord Troms og Finnmark utsatt for skattelegging fra 3 forskjellige riker.
Store naturresussurser, isfrie havner, strategisk viktig og ikke minst veien til øst. man trodde nemlig på tida at en kunne seile nord og østover for å komme til India og Kina.
alt dette gjorde at Nordkalotten var svært viktig.
Denne interessekonflikten endte med at Danmark – Norge og Sverige gjorde opp med å krige mot hverandre. Krigshandlingene foregikk i den sørsvenske byen Kalmar i 1611 – 1613.
Danmark – Norge vant siden Russland hadde trukket seg ut noen få år tidligere var saken klar.
Fra 1613 gikk Nord Troms og Finnmark fra å være 'fristaten' Finnmark til å bli en del av kongeriket Danmark – Norge.
Svenskene måtte oppgi alle sine krav på sjøsameskatten.
Området ble delt inn i ulike skattesoner:
Hele kysten helt til Varanger ble kun skattet av Danmark – Norge.
Kysten ble helt og holdent under norsk (dansk) til Neiden (Øst Finnmark) var norsk – russisk fellesdistrikt hva skatten angikk mens russerne sto for admistrasjonen.
Landegrensen ble fastlagt først 100 – 200 år senere.
Etter at landegrensen ble fastlagt skattet innbyggerne kun til sine.
Skrevet av Hanne, Julie, Per Aslak, Johanne og Kristoffer - ungdomstrinnet
|
|
 
|
Skrevet av Liv Johansen, fredag, 20.04.2007 - klokken 10:41
Sist endret: fredag, 27.04.2007 - klokken 12:30 |
|
|
|
