Her er du: Startsiden » Vis artikkel
Kontakt/ informasjon

  Samisk - Samigiella » Ungdomstrinn » Undervisningsopplegg

« Tilbake  
Lávvu ja goahti

I forbindelse med «Storfjord uka» høst -09 var ungdomsskolen ved Skibotn skole i Helligskogen på overnattingstur. De overnattet i lavvoer og telt. De hadde om ulike temaer og et av de var om «lavvo».

De lærte dette om tradisjonell lavvo:

-At lavvo har vært året rundt bosted før i tiden. Et mobilt bosted når de flyttet med rein fra et beiteområde til et annet.

-Tradisjonell lavvo brukes den dag idag.

-At det finnes tradisjonell lavvo og nyere tids produsert lavvo.
-Reisverket til lavvo består av tre Y bjørkestenger og 15-16 rette stenger. Barken må fjernes.

-Lavvoduken var før i tiden en blanding av tøy og fem til seks mandalsgrener som var sydd sammen. Ull er isolerende, og det frøs ikke til is selv om den var blitt fuktig.

-Det var en ekstra sydd dør.

-I midten er ildstedet: «árran».

-Golvet er av bjørkris, tatt om sommeren. Riset settes i lavvoen på spesiell måte. Starter i «boaššu» og nedover mot døra, på begge sider.

-Oppå riset er det reinskinn som er varmende og isolerende mot kulde fra bakken.

-Fra døråpning og tversover er «boaššu»- kjøkkenet. I kjøkkenet var det oppbevaring for mat og utstyr. Matlagingen skjedde derifra. «Boaššu» er et «hellig « sted hvor det ikke skal foregå blandt annet lek.

-Ved døråpninge går det to tykkere trestokker, «bearbmetmuorat» mot ildstedet. Det er inngangspartiet, Besøkende kan blant annet sitte på disse stokkene. Det er også en naturlig plass å sette veden på, mellom stokkene og nært ilden.

-Det er også en fast plassering hvor familiemedlemmene skal sitte. Mor og far som er lavvoens «overhoder» sitter ved hver side av «boaššu». Deretter kommer det eldste barnet, midterste barnet og ved døra sitter det yngste barnet.Ved døra kan også besøkende sitte.

-I lavvoen skjedde all dagligliv i lavvo: matlaging, soving, sying, duodji, og til og med kunne gjester og hunder få overnatting i tillegg til familien.

-I lavvoen kan man sette opp en innertelt: «rákkas» hvor man kunne sove.Det var plass opptil to personer inn i en innertelt.Slik telt er og beskyttende mot mygg, kulde.

-I lavvoen kan man sette opp «riggi», en kjetting og krok fra en tverrpinne i lavvoåpningen (reahppen), slik at man kan hekte på et kokekar å koke mat over bålet.

-Før i tiden gikk samebarn på sommerskole i lavvoer i Kitdalen. De bodde og gikk på skole i lavvoer.

-Det finnes to typer telt: «lavvo» og «goahti». Goahti blir da «bealljegoahti-ørelavvo». Dette pga. bjørkene er bøyd som ører i reisverket, og det er større åpning oppe i forhold til lavvo. Bealljegoahti brukes skjeldnere nå tildags.

-Gammel samisk overtro: Veden på bålet skal settes rett vei,tynn enden av veden mot døråpningen.Hvis man settet feil vei kunne kona eller kvinnene som bodde i lavvoen føde barn ved setefødsel. Det kunne hende at barnet døde, fordi det kunne være vanslelig å få tak i jordmor i eldre tider.
All ved som er oppbevart/er i lavvoen skal være med tykkenden mot 'boaššu'- kjøkkenet.




Lávvu ja goahti
Klikk for full størrelse.
De har ulike reisverk.Goahti har større åpning på toppen.

Bildet er fra:"Duodjegáldu", Anne K. Eira og Marit Østby
Goahti
Klikk for full størrelse.
Bealljegoahti har to bøyde bjørkestenger på hver side,derfor kalles det "bealljegoahti-ørelavvo".

Bildene er fra: "Goaðástallan",Karen M.E. Buljo.
Lávvu
Klikk for full størrelse.
Reisverket består av tre Y bjørkestenger og 15-16 rette stenger.

Kilde: "Goaðástallan"
Rákkas
Klikk for full størrelse.
Rákkas er innertelt av bommullsstoff. Beskytter mot kulde, mygg og er som et "ekstra" soverom.

Kilde:" Goaðástallan"


Lávvu sett ovenifra.
Klikk for full størrelse.
Slik er tradisjonell lávvu inne.

Bildet er fra: "Duodjegáldu"

Skriv ut artikkel.

Skrevet av Edith S.B.Båhl, fredag, 16.10.2009 - klokken 15:31
Sist endret: mandag, 19.10.2009 - klokken 14:01
- Design/ utvikling: STORFJORD DATA 2©06 -