Her er du: Startsiden » Vis artikkel
Kontakt/ informasjon

  Samisk - Samigiella » Barnetrinn » Undervisningsopplegg

« Tilbake  
Samisk nasjonaldag

Forslag til undervisningsopplegg: Samefolkets dag/ Sameflagget

Om sameflagget, ha stort sameflagg framme og samekofte (med hovedfarge blått).

Se og prate om bilder fra gammelt av på overhead: av trolltromme (sameflagget), same som står ved skiene sine, reinkjøring med pulk, melking av simle, barn som kaster lasso.

Se lysbilder/bilder hvordan reindrift drives året rundt i dag.

Ha utstilling av samiske duodjiprodukter og samtale med elevene om det.

Høre på den samiske nasjonalsangen og joik mens elevene fargelegger sameflagget, og besvarer ark med samegutten på. Fargelegge bilder av melking av simle, reinkjøring med pulk og barn som kaster lasso.

Lære å kaste lasso på reinhorn i skolegården.




Sameflagget

Samene i Sverige, Norge, Finland og Russland har et felles flagg. De har ikke bestandig hatt et flagg. Det ble utlyst en konkurranse om å tegne forslag til sameflagg. Astrid båhl (f. 6.6. 1959) fra Skibotn vant konkuransen. Flagget ble godkjent i Åre i Sverige i 1986.

Hovedtemaet i flagget er hentet fra runebommen, og fra sørsamen Anders Fjellners (1795- 1876) nasjonalepos. Fjellner skildrer samene som solens sønner, og døtre.
Fargene i flagget er de samme fargene som i samekofta- mest blått. Den røde halvsirkelen er sola og den blå halvsirkelen på flagget er månen.

Sola finner vi også i midten av trolltromma- en sentral plass (forenkla form av sola). Noaidien brukte blant annet tromma til å spå framtida med og for å bedre jaktlykken. Det ble også ofret til solguden.

Månen betyr fremdeles mye for samene; man skal blant annet kun slakte rein og skjære sennagress når det er veksende eller aller helst fullmåne. Da holdes kjøttet og gresset bedre- det råtner ikke så fort.

Nordisk sameråd foreslo å erklære 6. Februar som samenes nasjonaldag. 6. Februar 1917 fant det første samiske landsmøtet sted i Trondheim, og både sør- og nord samer var samlet på møtet. Samene tok da for første gang til å arbeide for å fremme felles samiske saker.


Sámi leavga

Sámi leavga dohkkehuvvui Åres Ruoŧas 1986. Leavga váldefáttat leat váldon sámi meavrresgáris ja mátta sápmelaš Anders Fjellner sámi nášuvnnalaš eposis (muitalus sámi álgoáigiid birra). Fjellner máidnu sámiid beaivvi bárdnin ja nieidan.

Leavga gierdu govvida beaivvi (ruoksat) ja mánu (alit). Leavggas leat sámegávtti ivnnit.
Sámeráđđi evttohi Guovvamánu 6. beaivvi sámi álbmotbeaivvin. Dan dihtte go Guovvamánu 6. beaivvi 1917is dollojuvvui Troandingávpogis vuosttas sámi rihkačoahkkin, ja gosa ledje čoahkkanan sihke lulli- ja dávvi sámit. Sámit álge dalle vuosttaš geardde bargagoahtit oktasaš čearddalaš ᚚiiguin.


Saamen lippu

Saamen lippu hyväksyttiin Åressa 1986.Sen suunnitteli Skibottenilainen Astrid Båhl. Lippun pääteema on saatu saamelaisten noitarummusta sekä Anders Fjellnersin kansalliseepoksesta, siinä Fjellner kuvailee samelaiset auringon tyttäriksi ja pojiksi.Keskeisenä lipussa on aurinko (punainen) ja kuu( sininen).Lippussa on saamen puvun värit.Saamelaisten kansallispäiväa vietetään 6. helmikuuta.Vuonna 1917 pidettin Trondheimissa ensimmäisen kerran saamelaisten maakäräjät missa oli sekä etelä että pohjois saamelaiset yhdessä. Siellä päätettin tyøskennellä yhdessä saamelaisasioiden hyväksi.

Kilder:
”Samenes gamle religion og folketro”- Odd Mathis Hætta (Alta museums småskrifter nr.1)
”De åtta årstidernas folk”- Ernst Manker
”Álgoáiggit sámis- birasoahppu”- Johan Jernsletten, Aage Solbakk
”Suga suga su”- Elisabeth Utsi




Sámi mánát stohke/Samiske barn leker
Klikk for full størrelse.
Njoarosteapmi leai ja lea ain dábalaš stoagus boazosámi mánáid gaskkás.
Lassokating var og er fremdeles en vanlig lek blant reindriftssamers /barn.
Álddu bohččin/Melking av simle
Klikk for full størrelse.
Ovdal leai dábalaš bohčit áldduid.Mielki bohččojuvvui náhpi sisa.Det var vanlig å melke simler før i tiden. Melken ble melket i en "náhppi".
Johtin málle/Ferdselsmåte
Klikk for full størrelse.
Ná leai okta málle johtit dološ áigge, heargi ja gierse bokte. Slik var en måte å ferdes på før i tiden, med kjørerein og "gierse".
Sabetmálle/Skimodell
Klikk for full størrelse.
Beassetsábehat ledje ja leat áin sápmelaččáid sabetmálle.Dat ledje heivejuvvon gápmagiida.Neverbindingskiene var og er samenes skimodell.De var tilpasset skallene.


Meavresgárri/Trolltromme
Klikk for full størrelse.
Beaivvi govvá lea gierddus(1).Solsymbolet er i midten(1).
Noaideolmmái/Trollmann
Klikk for full størrelse.
Noaide rumbu geavahuvvui go dárbbašedje veahki alibut vuimiin omd. leaibeolbman ja bieggaolbman.Trolltrommen ble brukt når man trengte hjelp fra høyere makter f.eks fra oldermannen eller vindguden.
Klikk for full størrelse.
Samisk nasjonalsang
Klikk for full størrelse.


Klikk for full størrelse.
Sámi leavga/Samisk flagg
Klikk for full størrelse.
Norgga, Suoma, Ruoŧa ja Ruošša sápmelaččáid oktasas leavga.Norske, finske, svenske og russiske samers felles flagg.
Málle levgii/Modell til flagget
Klikk for full størrelse.
Dán leavga heive ivdnet. Flagg til fargelegging.
Deavdinbábir/Utfyllingsark
Klikk for full størrelse.


Vástadusat/Fasit
Klikk for full størrelse.
Njoarostallán/Lassokasting
Klikk for full størrelse.
Ná njámat go galggát njoarostit. Lassoen kveiles slik når du skal kaste lasso.

Skriv ut artikkel.

Skrevet av Edith Båhl, onsdag, 27.09.2006 - klokken 14:22
Sist endret: fredag, 03.11.2006 - klokken 10:29
- Design/ utvikling: STORFJORD DATA 2©06 -