Her er du: Startsiden
Kontakt/ informasjon

Trolltromme

Samisk andrespråkelevene i barnetrinnet lagde trolltromme av tøy.De fikk en innføring i hvorfor og hvordan trolltromme ble brukt før i tiden.De lærte betydningen av enkelte symboler.Vi kopierte et bilde av en trolltromme på overheadark og overførte via overhead på lerret som var hengt på veggen.Elevene tegnet av figurene med tusj, og deretter malte de på med svart stoffarge.'Fyllet' i trolltromma er madrass som vi tilpasset til trommas form. Det ble sydd en bakstykke av lerret.Tromma henger so

  Samisk - Samigiella
Les mer »
Krøkebær-batikk

En av uteskoledagene i høst brukte småtrinnet til å plukke krøkebær(krekling. I tillegg til brukt som saft, var den også tenkt brukt til oppgaver i KUHÅ. Rå saft Nylaget rå saft har en fin bærsmak, men den holder seg dårlig. Derfor er det best å fryse rå saft. Bær som er rike på saft gir størst saftutbytte.Både friske og dypfryste bær kan brukes. Denne porsjonen gir ca.3 liter saft. '************** 2 ½ kg saftrike bær som rips, bringebær, blåbær,tyttebær eller

  Kunst og håndverk
Les mer »

Vedtekter for Skibotn bedehus
I Skibotn bedehus henger det to eksemplarer av Den Lutersk Læstadianske Menighets vedtekter for Skibotn bedehus. Disse vedtektene styrer bruken av huset, hvem som har adgang til å forkynne Guds Ord m.m... Predikant Erik Johnsen var en av de som var med på å utforme de første vedtektene, og som menighetene godkjente. Disse vedtektene var i hovedsak de samme for alle læstadianske forsamlingshus. Det eldste eksemplaret vi har funnet er fra 1930 : V e d t e k t e r for Skibotn Bedeh

  KRL
Les mer »
Duodji produkter

'Duodji' er et samlebegrep for samisk husflid, sløyd,kunst og håndverk.Det deles inn i hard duodji og myk duodji. Myk duodji kan være klær:skaller, komager, kofter,bellinger,pesk, kaffepose,veving av skalleband.Det vil si at de er laget av mykt materiale. Hard duodji kan være:guksi-trekopp, hornsmykker,laging av knivskaft, smørkopp,lassoring,og laging av utstyr, eks.sleder,gierse. Materialene som brukes i duodjiprodukter er ofte tatt i fra naturen.For eksempel rikuler av bjørk til laging av

  Kunst og håndverk
Les mer »

Skibotn bedehus og 2.verdenskrig
Skibotn bedehus og 2. verdenskrig I september 1940 hadde biskop Krohn Hansen visitas i Skibotn bedehus. Samtidig var det også avskjedsgudstjeneste for sokneprest Slyngstad. Utenfor bedehuset hadde tyskerne ordnet til feltkjøkken, og de ventet urolige på å få overta bedehuset. Biskopen måtte gå ut å roe ned tyskerne slik at gudstjenesten kunne gjennomføres. Under denne gudstjenesten ble Karen Kristiansen stadfestet i bedehuset. Bedehuset ble bl.a. brukt til bolighus av tyskerne under krigen. Allerede samme kveld ble altertavla fjernet og erstattet med et bilde av Hitler. Dette var en tredelt altertavle som var gitt av Karine Pedersen. Før dette skjedde ble det som den gang var av kirkesølv tatt vare på av kirketjener Edvard Henriksen. Sammen med Helmer Pedersen berget han kirkesølvet under evakueringen og resten av krigen. Våren 1941 ble Rødberg prest i Lyngen. Den første gudstjenesten han holdt på Skibotn, var på Skibotn kirkegård fordi bedehuset var okkupert av tyskerne. Da krigen var slutt, og bedehuset skulle taes i bruk igjen til høststevnet, kunne en ikke finne altertavla og alterbordet. Alterringen ble funnet i et uthus, men den manglet en del. Den ble satt i stand, men ble mindre enn før. Det ble laget nytt alterbord, og til altertavle ble det satt opp en hvitmalt huntonittplate. Benkene ble overtatt fra tyske kinobrakker. Historen forteller at under en gudstjeneste våren 1946 kom det frem mengder av fluer fra grunnen. Det viste seg da at tyskerne hadde latt kloakken gå rett under gulvet. Etter gudstjenesten ble det brukt DDT for å fjerne fluene, og bøttevis ble kostet opp. I bedehuset ble det foretatt flere småreparasjoner, og en ny altertavle ble gitt av Emma og Johan Beck i 1950. Den var malt av den kjente finske maleren Eero Nellinmarkka (1891-1977). Han oppnådde professorgrad i 1966. Denne altertavla er fremdeles i bedehuset. Motivet er Jesus på korset og de to røvere. Klikk her for å lese om Vedtektene Elevarbeid: BEDEHUSET Kirka eller bedehuset ble bygd ca. 1895 Det bruker å være forsamlinger, stevner, gudstjenester, begravelser, konfirmasjoner og vielser. Det er ca 500 sitteplasser Prestene kom like etter at kirka ble bygd Det er en «Reisastue», og inne i Reisastua er det masse senger, et lite kjøkken og en stor stue. Kirka har vært utvidet minst 5 ganger. Reisastua ble bygd ca 1920 8. og 9. klasse malte kirkegjerdet i fjor. Jeg synes at kirka vår er fin Skrevet av Victoria, 4.klasse 1995 /
  Historie
Les mer »
En reise til Skibotn
EN REISE TIL SKIBOTN VINTEREN 1873 Utdrag av en reiseberetning. «Fremover», Narvik 12.12.1977. I året 1872 reiste den amerikanske «globetrotter» Paul du Chaillu rundt omkring i Norge for å samle stoff til reiseberetninger om « Midnattsolens land». Ut på vinteren året etter var han i god tid kommet til Karesuando i Lappland for å bli med finnlendere og samer til markedet i Skibotn. Den lille «Landsbyen» Skibotn lå nær ved fjorden. Tre markeder fant sted her hvert år, det i mars måned var det minst viktige av dem, beretter Challu.Noen få tømmerhytter var blitt bygd av kjøpmennene, som kom hit bare for å kjøpe og selge de forskjellige produkter. Resten av året stod hyttene tomme. Finner og samer ankom stadig, alle hadde møtt de samme vanskeligheter på fjellet i den voldsomme stormen, og noen hadde måttet snu i det fryktelige uværet og vende hjem igjen. Markedet varte fra lørdag til torsdag. Søndag var det stille. Lørdag og mandag var de store markedsdager. «Flere bønders og fiskers hus var blitt omgjort til vertshus, og folk flest var glad for å finne et sovested på gulvet. Kaffe ble servert overalt, en stor kopp, godt saltet, kostet tre cent. Mange hadde brakt mat med seg og betalte bare for hus og kaffe. Bak husene stod tallrikepulker,lastet med frosset kjøtt, ryper ( ti tusen av disse fugler blir sendt til denne del av kysten hver vinter), smør, skinn,sko, hansker etc. Handelen ble gjort på stedet, og når varene var solgt, ble de lagret i tømmerhytter. Når selgerne hadde mottatt pengene,vandret de fra bu til bufor å kjøpe det de trengte» Else, som var i følge med Chaillu over fjellet, hadde gått for å besøke en av sine søstre, som bodde et stykke unna. « Jeg gav henne noen få gaver, litt penger, og engullring til minne om meg.Jeg har ofte undret meg på, hva som siden i livet har hendt min ledsagerske over fjellene til Lyngenfjorden», skriver Chaillu.
  Historie
Les mer »

Kanin byen
Byen vår:'kanin byen' SFO Ungene fra 1.og 2.klasse har hele høsten hatt interesse for plastelina.Dem sitter mange ganger i timesvis og jobber.Alle lager de fineste ting,og hvis man kikker nøye etter er det mange detaljer.Her er det både dyr,mennesker,hage,hjem og butikker.Innholdet i husene forandrer seg med årstidene.Vi synes det er flott at de har fått godt samarbeid,og gjennom arbeidet har de har de utviklet og brukt både motoriske og kreative evner.
  Kunst og håndverk
Les mer »
Nils Aslak Valkeapää
Undervisningsopplegg om Nils Aslak Valkeapää: Elevgruppe: 5 og 6 årstrinn, samisk andrespråkelever. Mål: Få kjennskap til multikunstneren Valkeapää ved å lage en bok om han.Bruke digitale verktøy under arbeidet.Elevene er med på å sette arbidet inn på 'trestammersmøte' internettside. Elevdeltakelse:Elevene har skrevet endel av diktene hans på pc, på samisk og norsk.De har vært ved 'Lásságámmi' og tatt bilder av huset til Valkeapää.Elevene har skannet bilder og tekster/ dikt, og lagret det på maskinen og skrevet det ut.De har limt inn bilder og tekst inn i boken.Samt at de har malt akvareller som er inspirert av maleriene hans.Boken presenterer Valkeapää som kunstner, musiker, joiker, forfatter og dikter.Vi har også en joike cd av han som følger med boken. Nils Aslak Valkeapää- Áilluhaš Nils Aslak Valkeapää var en kjent multikunstner som skrev dikt, malte, laget musikk, , hadde forestillinger og joiket. Han var en god representant for samisk kultur gjennom sin måte å skape kunst som skilte seg ut, stakk seg fram, og stod for noe nytt i det nordiske landskapet. Nils Aslak var født i 1943. Han var født inn i en reindriftsfamilie, men så ingen framtid i reindriftsnæringen. Han gikk lærerskolen i Kemijärvi i Finland, der fikk han skolering i blant annet litteratur og musikk. Familien hans bodde en stund i Ádjagorsa, senere flyttet de til Beattet( Pättikä), som er et sted mellom Kilpisjärvi og Karesuando i Nord-Finland. Senere overtok han huset til foreldrene i Skibotn. Moren hans hørte til en familie som hadde sommerbeiteland i Uløya i Troms,mens faren var reindriftssame fra Karesuando området. Han inspirerte mange unge poeter, joikere, og bidro til at de fikk oppmerksomhet og veiledet de praktisk. Mange unge var med på mange av reisene hans.Valkeapää utga selv mange joikeplater/cd`er. Han medvirket også blant annet i en film som heter «Solens datter- månens sønn» hvor han hadde en rolle. Serien har blitt vist på Nrk for en stund tilbake. Nils Aslak Valkeapää sovnet stille inn i Helsingfors 26.november 2001, på tur hjem fra Japan.Han ble 58 år gammel. Han hadde gjort et stopp i Helsingfors for å samle stoff til en planlagt essaybok. I Helsingfors hadde han gledet seg å komme hjem til Skibotn og «Lásságámmi» (Svaberggammen) hvor han bodde. Huset var bygd på et svaberg nært sjøen hvor han hadde god utsikt , hvor han kunne høre lydene fra bølgene og måkenes skrik. Man kunne se han ofte gående i fjæra i Skibotn. Storfjord kommune tilrettela at han kunne få bygd huset «Lásságámmi» på svaberget. Han ble begravet i Birtavárre/ Gáivuotna i Nord- Troms, stedet hvor foreldrene hans også er begravet. Áilluhaš Áilluhaš lei dovddus dáiddár. Son čálii divttaid, málii govaid, dagái musihka ja juoigai. Son anii fuola sámi árbevierus ja kultuvras. Áilluhaš lei riegádan 1943. Son gulái boazodoallubearrašii, muhto valljii eara eallingeaidnu. Son vážžii oahpaheadje skuvlla Suomas, doppe son oahppai eambbo musihkka ja girjálašvuođa birrá. Su bearaš orui álggos Beattegis Suomas, maŋŋel son orrui Ivguvuonbahtii, Omásvutnii, su vánhemiid vissui. Son movttidahttii sámi nuoraid omd.juoigat, ja sii besse leahkit su mielde su máŋgga reaissuin. Áilluhaš lea addán olggos juoigan cd`aid ja lea máid leamaš mielde «Beaivvi nieida- mánu bárdni» filmmás mii čájehuvvui Nrk`as moadde jagi áigi. Áilluhaš jámii 26. beaivvi Skábmamánus 2001 Helsingforses lulli Suomas. Son lei boahtime ovtta reaissus Japanes. Son lei illudan boahit fas ruoktot lásságámmii Ivguvuonahtii. Viessu lea huksejuvvon mearra gáddai, Son oidnui dávja vážžime fiervvas. Son lea hávdaduvvon Birtavárrii davvi Romssa gildii gos su vanhemat leat hávdaduvvon. Dikteren og forfatteren Nils Aslak Diktbøkene han har skrevet er «Vindens veier», originalversjonen heter «Ruoktu váimmus». «Vindens veier» består av tre deler, tre bøker som har vært utgitt som separate diktsamlinger tidligere, som han valgte å gi ut som en bok med helt nye illustrasjoner til. I boken får man et bredere intrykk av hvordan dikt og illustrasjon står til hverandre. Diktet «Heimen min er i hjertet mitt» er på 24 sider, flere sider er illustrasjoner. Dette utgjør en helhet som på en fremragende måte viser hvordan urfolk verden over har prøvd å argumentere for sine egnerettigheter både til land og vann, og åndelige verdier. For diktboken «Beaivi, áhčážan- Solen, min far» fikk Nils Aslak Nordisk råds litteraturpris i 1991. I boken er det også eldre bilder av blant annet samer, og illustrasjoner som er inspirert blant annet av runebommen. Diktene hans kan leses isolert, men forstås best når det leses inn i en sammenheng, også i forhold til de andre diktene.Diktene kan også sees i sammnheng til et bilde, maleri eller en joik. Valkeapää levde nært innpå naturen. Gjennom diktene skrev han naturen, ikke om naturen. Han formidlet direkte når han skrev, derfor taler diktene direktene til sansene. Nils Aslak sin siste bok kom til å bli «Eanni, eannázan- Jorda, min mor». Den ble lansert på en konsert langfredag kveld under påskefestivalen i Kautokeino i 2001.Han holdt konserten som en takk til livet for at han overlevde en trafikkulykke og kunne fortsette sitt arbeid. Det var også viktig for han å holde konserten for å vise den takknemlighet han følte overfor samefolket fordi han dette året kunne feire førtiårsjubileum som dreng for samene, som han sa det. Kunstneren Nils Aslak Nils Aslak fikk også mye oppmerksomhet for sin billedkunst. Han var festspillkunstner på Festspillene i Nord -Norge i 1991, og reiste verden rundt på utstillinger, han var både i Kina og Japan. Japanerne likte spesielt godt kunsten hans, og han likte godt Japan.Han var på vei hjem fra en poesifestival i Japan da han døde under et opphold i Helsingfors. Kunsten hans er åpen og inkluderende, på samme måte som han selv var. Han var åpen for inntrykk og impulser utenfra, noe som inspirerte han og brukte i sitt arbeid. Mange av motivene/ figurene i kunsten hans var inspirert av runebommen og helleristningene. Mange av hans kunstverk henger på ulike institusjoner i Finnmark fylke. Det har vært snakk om å samle alle hans kunstverk på en plass, slik at det er mulig å beskue disse samlet, noe som ikke har vært helt vellykket. Planene er også at huset hans i Skibotn- «Lássigámmi» skal bli til noe museumslignende hus. Huset er kjøpt opp av Fylkeskommunen. Musikeren Nils Aslak Fra 1980 og fram til bilulykken som nesten kostet han livet i 1996, var en hektisk tid for multikunstneren. Han mottok mange litterære påskjønnelser for sitt arbeid. Hans nyskapende musikk fikk også internasjonal anerkjennelse, blant annet fuglesymfonien «Goase dušše» ble tildelt Prix Italia- prisen i 1993. Symfonien består i store deler av lyder i naturen, fuglesang, vann klukk, vind sus, satt sammen slik at det virker at naturen synger eller joiker. Joikeren Nils Aslak Nils Aslak skapte interesse for samisk joik ved å fornye den, ved å bruke instrumenter, og ved å kombinere den både med jazz og klassisk musikk. Han utviklet også en ny form for joik, som har fellestrekk med klassiske komposisjoner, som i musikken til lyrikkbilledverket «Beaivi, áhčážán». Valkeapää mente at joik er samenes klassiske musikk, og hvorfor ikke la den europeiske og den samiske musikktradisjonen møtes? Nils Aslak åpnet OL i Lillehammer i 1994 med en mektig joik, likeledes joiker han åpningsscenen i Nils Gaup sin spillefilm «Ofelaš»- Veiviseren. Han holdt forestillinger med multikunstneriske innhold blant annet ved å holde joikepoesikonserter, der hans selv leste dikt på samisk, en annen framførte dem på engelsk, og en tredje joiket. Forestillingene/konsertene kunne inkludere musikk og at han selv malte bilder under konsertene. Nils Aslak Valkeapää sin begravelse i Kåfjord/Gáivuotna kommune. Minneseremonien til Valkeapää ble holdt i Olderdalen kirke i Kåfjord i Nord-Troms. Han ble begravet på samme kirkegård som hans foreldre i Birtavárre. Mange deltok i begravelsen til Valkeapää, de var kommet fra både Sverige og Finland for å ta siste farvel med han. Daværende kulturminister Valgjerd Svarstad Haugland representerte regjeringen i begravelsen til multikunstneren. Dikt fra boka 'beivvii áhčážán' govva gova govaid govvái govadasa govat girjái govvás máilbmi bilde bildets bildenes til bildet bildets bilder til boken bilderil verden muittán gal ahte in muitte in hálitge muitit husker vel at jeg ikke husker vil ikke huske dáhtan lea min orohat min ruoktu min eallin dette er vårt land vårt hjem vårt liv fiervá, hájat viidis máilmmis máilmmmi máŋggat hájat fjæra lukter fra den vide verden verdens mange lukter dát eanan dolos olbmot hámit mu miela vájaldit dette landet fortidens folk ansiktene i mitt sinn vandrer Kilder:Heftet,oppvekst i litteraturen: 'Nils Aslak Valkeapää' utgitt av:Bibliotek og kulturformidling, Troms fylkeskommune. Beaivvi áhcážan: Nils Aslak valkeapää Internettsiden:http://troms.kulturnett.no/kunst/Kunstroms/Tromso_Kunstforening/aillohas.htm
  Samisk - Samigiella
Les mer »

Mørketidsbilder
SFO - 1.årstrinns elevenes årstidsbilder. Bildene er malt på svart kartong.Eleven fikk kun bruke to farger, hvitt og blått når de malte bildet.Bildene ble fint rammet inn med hvite rammer, deretter hengt opp på klasserommet til utstilling.
  Kunst og håndverk
Les mer »
Finske sanger
Finske sanger som er brukt på Skibotn skole oppigjennom årene:
  Finsk - Suomi
Les mer »


« Forrige side -  Flere artikler »

- Design/ utvikling: STORFJORD DATA 2©06 -