Her er du: Startsiden
Kontakt/ informasjon

Lambelas sagbruk
LAMBELAS SAGBRUK I SKIBOTN Den første saga vår ble kjøpt fra Sverige i 1981. Det var bare en sagbenk og den sto ute. Årsaken til at den ble kjøpt var at mamma og pappa skulle bygge hus, og pappa ville hogge tømmer og sage materialen sjøl. Det skulle også være en hobby for bestefar, som da nærmet seg pensjons alderen. Etter hvert ble det kjøpt industritomt, saga ble flyttet, det ble bygd sagskur, det ble dannet firma, og man kunne begynne å saga materialer for salg. Nå ble det også kjøpt an

  Historie
Les mer »
Storfjords eldre historie
Forslag til undervisningsopplegg: Storfjords eldre historie. Mål: -Å gjøre elevene kjent med trekk ved Storfjords eldre historie. -Å lære seg hvordan folk i Nord Troms har levd og hvordan presset fra storsamfunnet etterhvert innvirket på deres liv. Å lære litt om nåtiden ved å studere fortiden. Skape positiv identitet ved å lære om sine forfedre. Prøve å stimulere til økt interesse omkring lokalhistorie. Arbeidsmåter: Endel av stoffet kan være litt vanskelig å få tak på. Det er

  Historie
Les mer »

Samiske navn i naturen
ENTALL-FLERTALL/ PÅ NORSK BÁKTI-BÁVTTIT/ ET BERG,EN KLIPPE ČORRU-ČORUT/ EN HAUG ČOHKKA-ČOHKAT/ EN FJELL TOPP,EN TOPP DIEVVÁ-DIEVÁT/ EN HAUG EATNU-EANUT/ EN STOR ELV,EN FLOD ČAHCA- ČAZAT/ VANNSKILLE,HØYDEDRAG MELLOM TO FJELL FERDA- FERDDAT/ FJORD

  Samisk - Samigiella
Les mer »
Gjetarstaven
Hans Kr. Eriksen Om dagen samla Per flokken sin nede i Karesuando. Han kasta fast ein av dei største kjørereinane og leide den etter seg over myrmarkene med tusen soler i snøen. Tjue kuldegrader sto dirrande som nåler i lufta. Den store kjørereinen følgde Per, rolig med Per sin lasso i halsbandet. Slik gjekk Per og var førar for flokken, han var den som alle måtte følge. Dei breie skiene flaut oppå solsnøen, skallane godt feste i vierstroppene. Heimlaga alt- av virke frå vidda. Han Per er ga

  Samisk - Samigiella
Les mer »

Filtpose
Denne filtposen har flere årstrinn laget. Oppgaven gikk ut på å sy en pose som var samisk inspirert.Til posen skulle det flettes band med filtdusker på. Posen skulle 'merkes' med forbokstaven i navnet med samisk merkebokstav.Samene brukte/ bruker blant annet å skinnmerke rein, klær, redskaper, 'gilkkor' (tremerke) med slike bokstaver.Vi klipte bokstaver i filt og limte på framsiden av posen.Det ideelle skulle vært å brukt 'klede-Ullstoff' som brukes i samisk duodji til posen, men filt kan også brukes. Arbeidsbeskrivelse: 1.Klipp etter mønsteret i filt. I bunnen av posen skal det være brett(ingen søm). 2. Sy sidene på posen på vrangsiden til tverrmerket.Her klipte vi et lite snitt fra ytterkant til øverste sting(i tverrmerket), og limte øverste del av posen som et innbrett på hver side av posen. 3. Brettkanten øverst brettes ned og syes fast(der hvor fletten skal inn). 4.Flett to fletter i samiske farger. Disse skal trees fra hver sin side inn. Slik at når man trekker i fletten på hver side strammes åpningen på posen. 5.Lag filtdusker til hver fletteende(4 stk.) Der hvor dusken er fast i fletten er det brett i filten med et hull til fletten. Dusken limte vi fast med tekstillim.
  Kunst og håndverk
Les mer »
Finske leker
Kätken kiveä. Kätken kätken kiveä, Sotken sotken savea, Arvaa kummassa kädessä Kullan kallis kivi on? Leikin selitys: Tätä leikkiä leikitään samalla tavalla kuin norjalaisten ' ta den ring og la den vandre...', paitsi että tässä ei lauleta. (Lekes som 'ta den ring og la den vandre...', men det skal ikke synges). Leikki: Kili kili pukki vanha vuohi- ukki, kuinka monta sarvea pukilla on tallella? Leikin selitys: Kaikki istuvat piirissä, uksi kulkee piirin ulkopuolella ja pysähtyy jonkun takana ja näyttää sormilla kuinka monta sarvea.Jos hän jonka takana pysähdytään arvaa oikein, pääse hän kiertämään piiriä ja näyttämään montako sarvea. Alle sitter i en ring.En går rundt ringen og stopper bak en elev og viser med fingrene hvor mange horn bukken har.Hvis eleven klarer å gjette hvor mang horn det er kan han/hun gå rundt ringen.
  Finsk - Suomi
Les mer »

Regler på ulike språk
I samisktimene for 1.,3., og 4. årstrinn har vi lært regler på ulike språk. Inngansporten til regler på samisk, finsk og svensk har vi brukt regler på norsk som de kan fra før.Reglene har vi brukt i forbindelse med lek hvem som skal/ikke 'stå'. Samisk regle: Nord samisk variant: Kautokeino/ Karesuando: Ánin dánin dáhppán siun. Ulun dulun heargi loahppa. Ginná gálka borta snorra. Badje- Deanu vuohki/Øvre- Tana variant: Ánen dánen dáhppá sii. Uvlon duvlon hearga so. Viiva leahtta vealva ko. Sálte sivrra gála ginna bonna šnjor! Regler på Norsk: 1. Elle melle deg fortelle skipet går ut i år rygg i rand to i spann snipp snapp snute du er ute. 2. Elle melle deg fortelle skipet går uti år ryggi rand to i spann snipp snapp snute du er ute på ei lita gull pute. Ole dole doffen klinkeli hane koffen birkeli hane ole dole doffen klinkeli hane koffen. Finske regler: LORU = Elle melle....: Pallo meni sillan alle tuli sialtä pois meni sinne uudelleen eikä tullut pois. Kävelin kerran kaupungilla, kuulin siellä kellon lyövän. Paljonko kello silloin löi? Yks kaks kolme neljä viis kuus. Hakkaan hakkaan millä minä hakkaan kirveen kannalla ämpärin sangalla pukkaa pökkää yks pää pois. Hippa- Heikin laiva lähti varttia vaille kuus. Onkapannu uus, tillukoita, tallukoita uunin päällä kuivamussa kuus, yks kaks kolme neljä viis kuus. Yttinä kattina konitoo vennaa nillin niepukka nällin nääpykkä sinipää punapää puh pah leikistä pois. Entten tentten teteli, kuka sitä velliä veteli? Kuus muijaa, kahdeksan kauhaa, ne sitä velliä veteli. Maalari maalaa taloa sinistä ja punaista. Illan tullen sanoi hän: nyt mä lähden pois. Elli keitti vellii, anto Matin maistaa. Matti kaato lattialle, Elli pyyhki pois. Svenske regler: Elle belle bi nu är du fri och skall inte bli Ellen dellen du är fri! Kalle lång fick en gång höra på en vacker sång: ding dång ding dång! Ut med dig för denna gång! Äppel,päppel, pirum, parum. Kråkan satt på talle kvist. Hon sa ett, hon sa tu, ute ska du vara nu. Gubben stod på stegen ramla han i degen. Degen jäste! Gubben fräste! Adam Eva ut! Ällinga vällinga vattenspruta slog en gubbe mitt på truta. Här ska du få ditt elaka troll för att du inte kan räkna till tolv. Ellinga, vällinga vattenspruta slog sin käring mitt på truta. Det ska du ha ditt leda troll för du inte kan räkna till tolv. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Apala, misala misinka miso sebedej, sebedo extra lara Kajsa, Sara häck, väck välling säck ut med dej! Ole dole doff kinke lane koff koffe lane birke bane ole dole doff Esicke desicke luntan tuntan semeli maka kokeli kaka östan västan stilla vinf. Ärtan pärtan. Puff! Aktare för kitt målar`n måla vitt. Aktare för rött målar`n måla blött. Aktare för blått målar`n måla vått.
  Samisk - Samigiella
Les mer »
Skjell-bilder
Uteskolen har fjæra/sjøen som hovedtema inneværende skoleår.En uteskoledag i høst gikk elevene i småtrinnet sammen med lærerne til fjæra for å plukke skjell og rækved (gamle materialer ). På skolen kokte vi skjellene i flere vann, for å få bort lukta . Materialene som vi fant , tok vi på sløyden og sagde opp i passende biter ca 15 til 20cm lange. Elevene brukte svi-penn og merket sine tre biter med eget navn. Deretter tok vi malingstape og tapet runt ytterkantene.»Rektanglet» vi fikk inderst, malte vi med svamp i «sjø-farger». Da malingen var tørr, fjernet vi tapen. Vi valgte 2 skjell til hver fugl. Det ene skjellet skulle være hode og det andre kroppen. Så malte vi «fuglene». Noen elever hadde bare 1 fugl, mens andre hadde flere fugler. Da skjellfuglene var tørre, limte vi dem på tre-biten.Vi brukte limpistol til dette. NB! Det var litt vanskelig arbeid, og veldig varmt. Tilslutt malte vi føtter på fuglene. Alle skjellbildene ble samlet inn, får vi skal ha dem med på en utstilling senere i skoleåret.
  Kunst og håndverk
Les mer »

Stedsnavn i Storfjord
I boken « Stedsnavn i Storfjord» som er skrevet av Roald A. Larsen fortelles det at stedsnavn kan betegnes som en adresse. Når stedsnavnet brukes i det muntlige og skriftlige språket vil vi knytte det til et bestemt sted, og at det blir bindeledd mellom mennesket og stedene.Det skjer hele tiden utvikling når det gjelder navn, noe forsvinner og noe oppstår. Stedsnavn oppstår ved at plassene har en betydning for folk, og at folkene kan da identifisere plassene ved navn.Ofte er det karakteristikke trekk av stedet som avgjør hvilket navn som blir gitt til et sted. Kilde: «Stedsnavn i Storfjord» av Roald A. Larsen Måter steder har fått navn på er blant annet: Hvordan landskapet ser ut og er utformet, hvem har bodd på plassen, jakt eller fiskeplass, fjellformasjoner, etter gamle sagn og fortellinger, etter personer, etter spesielle hendelser på plassen, hva ble plassen brukt til, værforhold på plassen, navn fra elver og beskrivelsen av disse. Noen stedsnavn rundt Skibotn- Ivgubahta fra stedsnavnboken til Roald A. Larsen: Storfjord på samisk- Omasvuotna/ Stuorravuodna/ Pellekavuodna på finsk – Omasenvuona Falsnes- samisk:Falsnjárga, finsk: Falesniemi. Neset mellom Skibotnbukta og Storfjorden. På samisk ble det også sagt «Fa`lesnjárga», eller «Va`lesnjar`ga». Rektor J. Qvigstad mente at navnet betyr Kvalnes. Inf. Roald Larsen. Falsnesfjellet – samisk: Falsnjárvárri.Fjellet mellom Bentsjorddalen og Skibotn. 1100- 1200 m høyt. Inf. Roald Larsen Nordalen- samisk: Nuor`tavággi. En dal som går mot vest fra Skibotndalen, vest for Lullemoen. Norddalen dreier deler seg mot nord og vest danner vannskille 864 moh. Mot Kvitlidalen. Vestgrenen går mot Nordalsvatnene, sør for Buoidooaivi. Nordgrenen kalles også for Hær`gevággi. Inf. Roald Larsen. Luččajávri – samisk: Skitvatnet. Et vatn sør for Norddalen, øst for davimus Viessugas. 684 moh. Inf. Roald Larsen Middagsfjellet- samisk:Gaskabäivárri/Jårbačåkka, finsk: Keskipäivänvaara. Jårbačåkka er samisk og betyr «rundtoppen». De andre navnene betyr «middagsfjellet, d.v.s. Fjellet der sola står ved middagstid. Fjellet mellom Kjedalen og Reindalen, 4 km sør for Falsnestind. 1430 moh. Inf. Sigmund Johansen Tyskebakken – Tyskebakken er på øversiden av veien i overkant der det har vært campingplass, ovenfor Dalsnes ved Falsnes. Navnet kommer av en tysker engang var der i to somre og malte bilder. Inf.Hjalmar Jensen Nallovuop`pe – Samisk navn. Betyr «Nålekjosen». I dagligtale er Nallovup`pe sletteområde sørøst for Falsnesbakken. En kilometer fra Falsnesodden mot Skibotn. Der var det engang markedsplass. Inf. Rektor J.Qvigstad Apaja/ Abaja- Apaja er finsk. Daglig uttale er «Abaja». Noen mener at navnet bør skrives «Apaia». Dette er bygda som begynner en kilometer sørøst for Nallovuoppe og omfatter sletteområde mot brua over Skibotnelva. Inf. Roald Larsen. Båtplassen- Sted der folk rukte å ro over Skibotnelva før brua kom. De rodde fra det ytterste neset av Bekkaholmen og til andre siden litt nedenfor Olderelvosen. Båtplassen var på vestersisen. Inf. Sigmund Johansen Broen- På tomta ble det bygd et gjestgiveri. Den ligger like inntil brua ved Fossmo over Skibotnelva, på nordsiden, på Apajasiden. Inf. Roald Larsen Mobilstasjonen- Tomt der det ble bygd bensinstasjon ved veiens vestside i Apaja, 200 m vest fra brua over Skibotnelva. Tomta ble kalt for mobilstasjonen. Senere kalles stasjonen for Statoil stasjonen. Men det antas at tomta er matikulert som Mobilstasjonen. Inf. Roald Larsen Stelli- samisk navn. Brukt mot vest i Skibotnelva ved Eime nedenfor Palosaari. Inf. Kalle Eriksen Kvitlia- Lia sør for der kvitlielva renner ut i Skibotnelva. Inf. Sigmund Johansen Gálgujávri – Samisk navn, betyr «kjerringvatn». Et stort vatn øst for veien til Finland, øverst i Skibotndalen. 504 moh. Vatnet ligger bare 400 m fra grensen. Inf. Roald Larsen Gállájávri- Samisk navn. Betyr «Gammelmannsvatnet». Et ganske stort vatn 3 km sørøst for Gálgujávri. Det ligger en kilometer fra grensen mot Finland. 599 moh. Inf. Roald Larsen Perskogen- Samisk: Bieraråtto. Skogsområdet en kilometer nord for Gálgujávri, øst for Finlandsveien. Ved veien der har det stått en norsk tollstasjon som er blitt nedlagt, trulig i 1950 årene. Egentlig strekker Perskogen seg også til andre siden av veien, og på østsiden et stykke oppover langs Bierajåkka. Trulig kommer navnet av at en same som het Piera (Biera) døde der. Liket ble satt på en holme i Gálgujávri, Kuolinsaari. Inf. Kalle Eriksen Klikk her for stedsnavn i Skibotn
  Norsk
Les mer »
Stedsnavn i Skibotn
Eg har løst til å skrive om stedsnavn i Skibotn, og finne ut kor dæm kommer fra og ka dem betyr.Eg har tænkt ut nån stedsnavn eg har løst til å finne ut ka de betyr, og om dæm e oppkalt ætter nån spesielle personer. Og dæm e: Beijasvingen, Laplassen, Skoggården, Gunnarskogen, Skolebakken, Brennfjell, Oksenesse, Sommersethlia, Hengen, Sledo, Myrbakken, Svarteberge. Det hær har vi tenkt å finne ut me å intervjue folk, lese i bøker, og leite på internett. Intervju: Person 1. (2.06.03) 1) Vet du historiene bak disse stedsnavnene og kan du fortelle dem til oss? Laplassen: Tømmer ble frakta dit etter elva fra skogen( Lautaplassen) Skoggården: Oversatt fra finsk Autaperä. Skolebakken: Navnet kom etter veien. Brennfjell: Oversatt fra finsk, Palovaara, har vært brann der. Sommersethlia: Gammel seter. Hengen: Fordi vannet henger derav navnet. Myrbakken: Fordi at det er myr under bakken. 2)Vet du om noen andre Stedsnavn i Skibotn som har en spesiell hstorie? Per Heikki i bakken: bak sagbruket. Older elva: Oversatt fra finsk Leppäjoki Gås katta: samisk (ku?) Adolfveien: bygd under krigen. Middagsfjellet: keski beiviin vaara Nallovuopio: betyr bjørn unge i bukta, oversatt av finsk Apaja: Not kast. Intervju: person 2.(3.06.03) 1)Vet du historiene bak disse stedsnavnene og kan du fortelle dem til oss? Beiasvingen: En mann som bodde der ble kalt Beia fordi eiendommen het Beibon, derav Beiasvingen. Skoggården: Oversatt fra lappisk, Autaperä, for der bodde det lappa. Brenngjell:Balovaara, det har vært brann der. Myrgjerde: Ollinaita, Olli bodde der. 2)Vet du on noen andre stedsnavn i Skibotn som har spesiell historie? Olderbakken: Leppä luoka. Per Heiki bakken: Bak sagbruket. Gardeness: Det vokste garde der. Gardevannet: Det vokste garde der. Middagsfjellet: Sola var der i middagstida. Adolfveien: tyskerne lagde den. Aro: Aronsen bodde der. Huggenhull: Husene var omringet av trær. Skibotn: Skipvik var det egentlige navnet. Sormalahti: En døde der, Sormalahti = dødsvika. Längijoki: En hestesele ble ødelagt der. Intervju: person 3.(02.06.03) 1)Vet du historiene bak disse stedsnavnene, og kan du fortelle dem til oss? Beijasvingen: Det bodde en mann der som het Prder Johansen, kalt Beija. Laplassen: En lagerplass. Skoggården: Mye skog, både bjørk og furu. Myrbakken: Navn på en tomt. 2)Vet du om noen andre stedsnavn i Skibotn som har en spesiell historie? Njolvigrinda: Same som bodde der på sommeren og på vinteren i Njolvi. Fossemelen: Navn etter måten elva renn på og sandmelen. Petterøya: Sagnet forteller a det bodde en mann som het Petter. Lulle: Lulle = sør. Samisk. Intervju: person 3 (11.06.03) Vet du historiene bak disse stedsnavnene, og kan du fortelle dem til oss? 1)Beijasvingen: Det var en mann som ble kalt Beija som bodde der. Laplassen: Det var lagerplass for ting som ble fraktet over grensen til Finland(1. Verdenskrig) 2)Vet du om andre stednavn i Skibotn som har en spesiell historie? Arovollen: Fordi det var en mann som het Aro som bodde der. Bertabakken: Berta bodde der. Goppa: En grop, samisk navn. Olderbakken: Oversatt fra finsk, older i bakken. Heste berget: Fordi berget er formet som en hesterygg. Furuholmen/Petterøya: Mye furuskog der. Littenesset: En som het Litte bodde der. Dette er funnet i bøker (02.06.03) Sommersethlia: Det ble kalt det fordi at det var flyttsamenes sommerboplass. Isaksseinen: Fordi det var en mann som het Isak Garvonen som ble sittende fast på en stor stein på en tømmerflåte. Falsnes: betyr kvalnesset. Klikk her for stedsnavn i Storfjord Skrevet av Hanne og Mona,ungdomstrinnet 2003
  Norsk
Les mer »


« Forrige side -  Flere artikler »

- Design/ utvikling: STORFJORD DATA 2©06 -