Samisk flagg
Av skolegang utover det har hun gått til sammen 10 ½ år i disse skolene og fagområder: Solhaugen v.g.s: tegning/ kunst og håndverk , Oscarsborg v.g.s : grafisk forming, Statens håndv./ kunstindustri skole: tekstil/trykk, grafisk design, grafikk og frihåndstegning, og Oslo tegne og male skole. Noen av utstillinger hun har deltatt i :” Mijjen luunie – Hos oss”, Sør samisk vandrerutstilling som ble åpnet 6.Februar 1994 i Glomdalsmuseet i Elverum, presentert også under OL i Lillehammer. ”ČSV- å visualisere Sápmi”- Galleri F15 i Jeløy i 2006. Skriften nedenfor har vært utstilt sammen med sameflagget i Galleri F15 i Jeløy hvor Astrid Båhl beskriver flaggets dannelse fra begynnelse til slutt. Sameflagget. Skibotn 13.1.1997 Ca. 2 år før det ble utlyst en konkurranse om samisk flagg, gikk jeg rundt, og tenkte på at samene burde ha hatt et eget flagg som forteller noe mer enn et rettlinjet flagg fra storsamfunnet, noe som forteller om samisk særegenhet, et eller annet symbol. Sommer 1986 ble det annonsert en konkurranse om det samiske flagget i den samiske avisa Sámi Áigi, alle samer kunne delta i å tegne forslag til eget samisk flagg (hadde da allerede bodd i Oslo ca 1 1/2 år, og skulle begynne høsten 1986 2. året på SHKS) Det var ca 1 måneds frist å sende inn forslaget, og jeg tenkte at denne vil jeg være med på, og begynte å lage skisser, bladde i samiske bøker, var også en tur innom Karasjok folkebibliotek og museet i Karasjok denne sommeren. Andre samiske bøker fikk jeg lånt fra Kiruna/ Gællivare, for i bøkene ville jeg studere samiske runebommer (trolltromme), tegn, symboler og formspråk og mytologi. Tankene for da også innom helleristningene jeg hadde sett i Alta og Skjomen utenfor Narvik. I første klasse på SHKS i Oslo, ble jeg spesielt glad i geometriske former som jeg studerte i Etnografisk museum, og samisk avd. på Folkemuseet i Oslo. Innimellom snakket jeg med vanlige samiske folk i Skibotn traktene, om hva de la vekt i, og syntes var viktig i samisk kultur. I forbindelse med disse spørsmålene ville jeg finne ut av hvilket forhold samene i dag hadde til sol/måne – natur i forhold til gamle dager hvor solen var sentral i de samiske trolltrommene. En sør samisk prest og forfatter ved navnet Anders Fjellner reiste rundt i 1800 tallet og skrev dikt om hva folk var opptatt av før. Han beskrev samene som solens sønner i sin nasjonal epos. I det jeg ikke var innom emnet lyrikk og dikt da jeg jobbet med ideen om det samiske flagget, var jeg ikke borti navnet Anders Fjellner, men det viser også at han allerede i 1800 tallet beskrev samene som solens sønner og døtre i sine dikt. Derfor er det rettmessig at han også nevnes i forbindelse md det samiske flagget (historisk sett) fordi at samene alltid har beskrevet seg selv som barn av naturen. For selve ideen med forslaget mitt var å finne et felles symbol for samene i de 4 landene, og symbolet sol/ måne er et symbol som fra gammelt av er med i samisk mytologi og kulturhistorie, og er like aktuell nu i moderne tid, for vi er samer er et folk av naturen. Jeg sa i et samisk radioprogram i Jan.1977 at ”Beaivi adda eallima eatnamii” (solen gir liv til jorden), og det synes jeg selv er en fin beskrivelse av ideen av sameflagget. Astrid Båhl Forslag til undervisnigsopplegg |
|
Skrevet av Edith Båhl, onsdag, 27.09.2006 - klokken 14:28
Sist endret: fredag, 12.10.2007 - klokken 12:03
Sist endret: fredag, 12.10.2007 - klokken 12:03